Selv om jeg har slengt meg på sportsbølgen og allerede har klart å skade kneet mitt så er det faktisk ikke sporten jeg har lagt mest merke til når det gjelder Roller Derby.

Det som virkelig har bitt seg fast i meg er ikke den gjenoppståtte treningsgleden eller min søken etter å ha så mange sett med hjul at jeg kan lage en hjulelenke rundt treet i år. Det er faktisk noe helt annet som jeg ikke har opplevd maken til andre steder.

Jeg har vært innom ungdomspolitikk, vennegjenger, skoleklasser, fotballag og et utall arbeidssteder. Jeg har vært i den samme vennegjengen siden jeg så vidt kunne snakke , men jeg har aldri opplevd det samme fellesskapet som jeg har sett i Oslo Roller Derby .

Og det strekker seg ikke bare ut i Oslo Roller Derby, men også rundt om i Norge og resten av verden. Jeg har sett giverglede, dugnadsånd, og søstersolidaritet hvor alle er med på å reise et stort byggverk sammen. Og det uten mål om å fremme seg selv eller tjene noe på det.

Det er forjævlig å si det men ikke engang i 30-årslaget til bestekompisen min hvor alle mine nærmeste venner var samlet opplevde jeg så stor gjensynsglede og godt samhold som jeg har fått lov til å være en del av hos Oslo Roller Derby.

Kall meg gjerne bløt og sentimental, men jeg har blitt oppriktig glad i samholdet og evnen til å bygge hverandre opp, for ikke å snakke om mine medsøstre i Oslo, ute på banen og rundt om i den O `store Derby verden.

Og jeg vil bare si…Tusen takk for at jeg får delta i dette.