Tre spillere og en dommer dro i helga til Malmø for å se kamper arrangert av Crime City Roller Derby. Opp klokka 06:00 lørdagsmorgen er ikke noe problem for derbynerder; stemninga var høy i bilen på veien ned. Dommeren kjørte, mens spillerne fikk tida til å gå med hekle- og strikketøyet, her representert ved leder Betty D. Reaper.
Vi la selvfølgelig også inn et svenskehandelstopp. Man er jo tross alt i Sverige. Undertegnede koste seg med alle de fantastiske vegetarproduktene vårt naboland kan by på, mens Betty D. Reaper og dommer von Schäfer syns navn og design på disse pakkene var veldig spennende.
Over til den egentlige grunnen til at vi var i Sverige: Roller Derby kamper! Crime City Rollers (Malmø) sitt B-lag mot Gothenburg Roller Derby, og Crime City Rollers sitt A-lag mot Paris Rollergirls. Sammen med 600 andre tilskuere benket vi oss i Baltiska Hallen, spente på vår første live kamp som tilskuere.
Før kampen starter, sjekker dommerne at alle spillere har alt sikkerhetsutstyr i orden. Det er ikke vits å slå seg mer enn nødvendig! Alle spillere må ha hjelm, tannbeskytter, håndledds- og albuebeskyttere, og selvfølgelig knebeskyttere. Da dommerne hadde godkjent alle spillerne for kamp, var det bare å sette igang! Bildene er fra kampen mellom Malmø (lilla) og Paris (røde).
Den jammeren som først kommer seg ut av packen på lovlig vis, blir leading jammer. Leading jammer kan avblåse jammen («runden») når hun vil. Dommeren markerer hvilken jammer som er leading ved å lage en «L» med den ene hånden, mens han peker på jammeren med den andre.
Lagene scorer poeng ved at jammeren tar seg gjennom packen. Det ser gjerne mer brutalt ut enn det er – men vi registrerte noen flotte blåmerker etter endt kamp!
Crime City Rollers var overlegne, og vant stort over Paris til slutt. Det samme gjorde Crime City sitt B-lag mot Gøteborg. Hjemmelagene hadde altså all mulig grunn til å feire, og det regner vi også med at de gjorde på etter-festen. Vi var mer enn fornøyde med å se kampene, og satte oss inn i bilen igjen for å komme oss hjem. 20 timer etter avgang var vi endelig hjemme. Trøtte og slitne, men veldig glade!
Legg igjen en kommentar