Første helgen i juni fikk jeg bli med ORD til Tyskland for å spille min første bout, Oslo Roller Derby Klubb mot Karlsruhe RocKArollers.
Å komme seg til Karlsruhe på billigst mulig vis er ikke bare, bare. Jeg hadde ordnet meg fri fra jobb og reiste hjemmefra klokken syv fredag morgen. Klokken halv tolv landet vi i Dusseldorf, eller Dustedorf som vi etter hvert endte opp med å kalle det. Her hadde vi nærmere fem timer før neste fly gikk videre til Stuttgart og tog til Karlsruhe. Nå har det seg sånn at de færreste flyplasser har tivoli eller andre morsomme ting å gjøre på mens man venter på neste flight. Vi forsøkte dermed å slå i hel tiden som best vi kunne, noen ved å spille kortspill, andre ved å leke med elektroterapi-apparater.
I Karlsruhe hadde de fleste spillerne tatt inn på hotell for anledningen. Når vi reiser på slike turer som dette er det vanlig at man overnatter hjemme hos folk, men dette valgte de fleste bort akkurat denne gangen da vi fant et veldig billig hotell sentrumsnært og med frokost buffet. Det viste seg imidlertid å være meget gjestfrie spillere på Karlsruhes lag, og de heldige få som valgte å bo hos andre spillere hadde en vel så fin opplevelse. Det ryktes blant annet om en søndagsfrokost som innebar hasselnøttekake og schnapps.
Karlsruhe tok i mot oss med åpne armer, og mer gjestfrie folk skal man lete lenge etter. Da vi kom til hallen hvor kampen skulle være, hadde tyskerne kjøpt inn både lunch og snacks til oss. Og da vi kom til garderoben etter kampen, hadde de sneket inn gaveposer med godteri, såpebobler og en flaske champagne til oss. Og hver enkelt gavepose var lukket med buttons laget spesielt for anledningen.
Før kampen begynte hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle forvente meg. Jeg visste ikke stort om hvordan tyskernes spillestil var, og ikke hvilket nivå de var på. Dette hjalp naturligvis ikke på nervøsiteten som kom snikende før min første kamp. Mine medspillere er imidlertid flinke til å bygge hverandre opp før kamp, og da fløyta gikk var nervene mine borte. Jeg må innrømme at jeg ikke så noe særlig på spillet under kampen. Jeg var altfor opptatt av å høre på hva line-up-Ina ga beskjeder om og hva linjene snakka om før de skulle gå utpå, men et glimt bort på tavla i ny og ne ga meg hint om at vi lå godt ann. Den endelige scoren ble Karlsruhe 52: 199 Oslo.
En av Karlsruhes spillere, Kate, har en spesiell form for kreft og laget deres har en innsamlingsaksjon gående for å støtte forskningen på dette området. I forbindelse med bouten kjøpte vi pom-poms hvor inntektene gikk tirekte til innsamlingsaksjonen, i tillegg gav vi 200 euro fra merchinntektene våre (én euro for hvert poeng vi scorte +1). Kate var RocKArollers’ benchcoach under kampen og her er takkekortet hun gav oss før vi dro.
På søndag var vi så heldige å få scrimme mot sørtysklands herrelag!
– Maggie Sin-Some
Legg igjen en kommentar