De har gjennomført tolv treninger og grundig testing, og nå er de klare for å være fullverdige medlemmer i Oslo Roller Derby. Ingrid Treborg og Ida Kristine Tømmervik elsker sporten, miljøet og stemningen!
Å være fresh meat, er på en måte å være en slags rekrutt. Noen lag har opptaksprøver for å komme inn på laget som fresh meat, men i Oslo Roller Derby er alle som vil være fresh meat velkomne. Alt man trenger er fullt utstyr og motivasjon, og fullt betalt kursavgift. Fresh meat trenes av ulike medlemmer av A og B – laget, og treningen er veldig målrettet. Til slutt skal man være i stand til å fylle minimum skills-kravet til WFTDA for å spille bouts.
– Min venninne Tone, som nå også er freshmeat, inviterte meg med på kamp. Jeg syntes det hørtes kult ut, og ble med. Etter kampen begynte tankene å spinne, og plutselig, nesten uten å være klar over det selv, så hadde jeg bestemt meg for å begynne, forteller Ida, som har valgt derbynavnet La Ida Loca.
Fresh meat denne høsten har vært en godt og blandet gruppe. Jenter med mye og lite erfaring på hjul, jenter som har spilt roller derby før. Etter tolv treninger, informasjon og utstyrskveld, viewing parties og fundraiser har de blitt en sammensveiset og åpen gjeng. Men, den første treningen var alle litt skjelvne:
– Den beste opplevelsen var at jeg trodde at jeg skulle møte veldig unge jenter som mestret alt på en gang. Jeg var redd for å føle meg som en idiot og ei kløne på åtte hjul. Men så viste det seg at alle freshmeats var i ymse aldre og ymse former, og med helt forskjellige mål med treningen. Og jeg var så glad for at alle var så åpne og gira på å lære seg dette her. Det var lett å føle seg hjemme, forteller Ingrid.
Begge jentene har møtt veggen ved en øvelse i høst, begge er enige i at det har bare vært å bite tennene sammen og kjøre på til man får det til.
Ida: – Dette er på en måte både den verste, men også en av de beste opplevelsene jeg har hatt. Vi skulle hoppe over et hinder på 15 cm. Hopping har jeg aldri vært veldig flink til, men siden jeg har visst at dette skulle komme har jeg øvd på det flere ganger i uka på egentreningen. Jeg starta med å øve på å i det heletatt klare å hoppe med beina samlet på det laveste trinnet på en step. Når vi skulle gjøre det med skøyter hadde jeg klump i halsen og tårer i øynene, jeg vet rasjonelt sett at dette ikke er farlig, men inni meg følte jeg nesten at jeg risikerte livet. Men så hoppa jeg da, over hinderet og litt til! DET var en god følelse!
Ingrid: – I begynnelsen syntes jeg at crossovers var veldig skummelt, men det handler bare om å lære hjernen at det ikke er farlig å krysse beina selv om man er i fart. Jeg sliter fortsatt med transitions fordi hodet mitt tror at beina skal krølle seg sammen og knekke i to når jeg skal ta en 360. Men det sitter bare i hodet. Det verste som kan skje er at jeg ramler og får applaus for det lite grasiøse fallet.
Hun legger til: – Det er enkelt å sette seg ned og tenke at dette klarer jeg ikke. Men da er det desto viktigere å bare bli stående og prøve igjen.
Jentene har ikke rukket å få noen store idoler innen sporten internasjonalt, men har allikvel gjort seg opp noen meninger om hvem de beundrer.
– Alle som kan holde en derby stance i mer enn femten minutter er mitt idol, kommer det kjapt fra Ingrid.
– Jeg har egentlig ikke et bestemt idol, men må si at jeg er mektig imponert over jentene i ORD. Det er inspirerende å se at de virkelig gir det de har på kamp! Imponerende godt trente er de også, jeg får store øyne hver gang Jenny aka. Rocky Gold bare spretter ned i en burpee, forteller Ida.
Er du nysgjerrig, og har lyst til å trene med ORD? Vi arrangerer åpne treninger med jevne mellomrom. Følg oss på sosiale medier for mere informasjon.
Legg igjen en kommentar