I forrige innlegg skriver jeg at det er på tide med trening. Jeg har skjønt at jeg må gi litt mer på et høyere gir, ikke være redd for å bli sliten. Og da kom jeg til å tenke på dette med selvinnsikt og hvor viktig det er å bestemme seg på hvilket nivå man vil ligge på. Så jeg satt å tenkte.. Hvor god vil jeg bli? rettelse: Hvor god er det mulig for MEG å bli?
Så jeg ringte for å rådføre meg med den personen som kjenner meg best, en person som ikke bare er min beste venn ,men også min aller sterkeste kritiker.
Janne: jeg føler det her er noe som passer for meg, men alikevel ikke..
han: jeg skjønner ikke hva du mener?
Janne: nei altså, jeg klarer meg jo ganske greit, men jeg føler at jeg ikke klarer å henge med sånn fysisk..Det virker som om jeg syns det er MYE mer slitsomt enn alle andre.
På dette tidspunktet ønsket jeg bare at han skulle si at de andre på laget sikkert hadde det på samme måten, men at jeg var den eneste som snakket høyt om det men så feil kan man ta.
Han: det er ikke så jævlig rart når du sitter på rævva hele dagen.
Etter vi hadde lagt på var det tid for litt selvransakelse. Etter mye nøling kom jeg frem til at han tok feil, herregud..jeg har jo vært medlem på SATS siden september, og dessuten har jeg tilbakelagt flere kilometer på spinningsykkelen de siste månedene
Dagen etter var jeg på jobb og skulle skrive ut noen dokumenter. Jeg kom dessverre i skade for å trykke på feil printer, så dokumentene havnet i printeren som er lokalisert i sjefens kontor i tredjeetasje.På toppen av trappen var jeg tydelig sliten og rødsprengt i ansiktet, Og med dokumentene i hånda skjønte jeg at det var sterkere medisin som må til. Jeg som ikke klarer å gå opp trappa engang, hvordan skal jeg da kunne spille Roller Derby på det nivået jeg har lyst til?
Det var da jeg skjønte at selv om jeg har vært på spinning TO timer i uka, så har det seg faktisk sånn at jeg tar trikken til jobb, sitter der til klokka blir fire også tar trikken hjem igjen , for så å sette meg i sofaen med fjernkontrollen resten av kvelden. Og det hjelper jo heller ikke på lasset at jeg gjerne sitter med hånda langt nedi godteposen lenge før det blir lørdag.Da blir faktisk to timer spinning i uka bare en dråpe i havet
Og som dere sikkert leste i forrige post er jeg ikke veldig glad i fysisk aktivitet. Men lysten til å bli god i Derby er faktisk større enn hatet jeg har for trening. Jeg har skjønt at det faktisk må tradisjonell trening til for å bli god i utradisjonell trening, Og med det sier jeg farvell til vinkeflesk og bingolår, jeg kan faktisk ikke sitte å spikke barkebåter og leke hest i hagen hvis jeg vil komme dit JEG vil.
Hvor vil du med treningen?
Legg igjen en kommentar