Jeg har vært i Finland to ganger i mitt liv. Begge gangene har vært for å delta på roller derby-bootcamp. Forrige gang var det Team USA som inviterte. Denne gangen var det de lokale heltene i Kallio Roller Derby, lett gjenkjennbare i regnbuetights og på de vanvittig muskuløse kroppene.
Torsdag kveld møttes tre derbydamer på Gardermoen. Cava Capra, Boobs Bazooka og meg, Nancy Bout Win. Ingen husket referansenummeret til flighten. Ingen hadde helt tatt inn over seg at programmet inneholdt en tolvtimersøkt kommende lørdag. Ingen hadde husket sportstape, men med tights og entusiasme kommer man et godt stykke.
Vel fremme i Helsinki hadde den kollektive frykten for å dø av sult vokst til et altoppslukende tema. 00.30 satt vi endelig til bords. Feit mat på tallerkenen og karbohydrater i glasset. Helgen var i gang. Stemningen var så god at selv ikke Dagbladets artikkel «Slik unngår du tightstabbene» kunne rive oss ned. Vi scrollet raskt gjennom og konkluderte med at alle tre hadde gått i samtlige feller. Dagbladet hadde tydeligvis glemt å sjekke tightskunnskapene i derbymiljøet før de trykket artikkelen.
Fredag kveld begynte med ernæringskunnskap og spisetips. Alt vi hadde handlet inn på matbutikken før vi kom viste seg å være feil, men vi lærte i hvertfall at snickersbar er lov en gang i blant og at lavkarbo er noe tull. Deretter tok vi på oss skøytene, og endelig fant vi roen. Dette ville bli en fantastisk helg! Kvelden ble avsluttet med én time teknikk og endurance med Ballistic Wistle. En time med han før leggetid kan aldri bli feil.
I forkant av en bootcamp er det mange bekymringer som svirrer rundt i hodet. Hvor er favorittstrømpene? Burde jeg vaske håndleddsbeskytterne? Vil de ta fra meg skatetool`n i sikkerhetssjekken? Kan jeg ta med ziplockposer med proteinpulver, eller vekker det oppsikt? Og kommer jeg hjem like hel? Som kjent skjer de fleste skadene i hjemmet, men allerede torsdag kveld brekker Boobs tåen i det hun sparker borti utbrettsenga til Nancy. Krisene fortsetter å ramme oss når det viser seg at Cava har glemt ORD-t-trøyen sin hjemme. Selv hadde jeg blåst hele budsjettet på treningstøy første dagen. «Man kan aldri gå feil med kjegler og drifit-klær!». At den store prøvelsen fortsatt lå foran oss tenkte vi minst mulig på. Lørdag var den store dagen. 10-22. Ingen av oss hadde begrep på hva det ville innebære.
I god tid før første øvelse lørdag morgen sto tre Oslojenter friske og raske i garderoben og klare for dagen. Neida. Joda. Først var det packarbeid og kjente øvelser med OMG WTF, I.M. Pain og Shenita Strecher. Alle kjente navn og store helter i derbymiljøet. Senere på dagen gikk vi over til teori, teori, mer skøyteteknikk, teori, skøyteteknikk og enda flere øvelser. I lunsjen forflyttet vi oss til Kallio sportshall. Et sant sportsmekka for enhver derbyspiller. Våte drømmer om å eie et slikt anlegg i Oslo gikk likevel raskt over da vi fikk på oss skøytene for å ta fatt på dagens høydepunkt. Hits, wips, stops og packwork/jammer clinic. Master Blaster bidro med strategi, taktikk og klubbutvikling. For en dag! Resten av kvelden har jeg glemt. Mulig vi sovnet på vei hjem.
Bootcamp er et sted for å se og bli sett. Vi så på de andre og på trenerne for å plukke opp tips. Samtidig så de på oss og ga tilbakemeldinger som seg hør og bør. Vi konkluderte med at de finske jentene er store og sterke, men at vi er lave og kjappe. Spenningen steg inn mot scrimmagen søndag formiddag. Lårene skrek etter hvile, men motivasjonen var på topp! Cava måtte gi tapt for feberen, men Nancy og Boobs stilte som henholdsvis spiller og bench. Lagene var jevne, og stemningen var på topp. Og den holdt seg langt inn i de sene nattetimer på det beryktede afterpartyet. Derbyfolk er seige, harde og utholdende, og det er ikke bare på tracken. Bildene fra scrimmagen kan dere se her.
Nå har Helsinki gått tilbake til det normale. Og det har vi også.Cava, Boobs og Nancy takker for denne gang.
Rock on, peace out!
Nancy Bout Win #64
Legg igjen en kommentar