Helgen 23.-24. februar ble det holdt bootcamp for oss ferskeste roller derby jenter. For en fresh meat som meg som kun hadde hatt på seg skøyter én gang tidligere ble det en intens og hard kickstart som absolutt ga mersmak.
Hevnen er søt. Hold avstand!
Hadde noen fortalt meg at jeg en dag kom til å sitte på t-banen på en søndag og tenke “jøss.. bare fire timer med trening i dag? Det er jo ingenting i forhold til de åtte timene i går..” hadde jeg nok slått til med en latter av råeste slag. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet over et lunsjbord og sendt onde tanker mot folk som ikke klarer å holde kjeft om hvor mye sportslige aktiviteter de har bedrevet i helgen og akkurat hvor mye de digger akkurat sin sport. Etter helgens bootcamp innser jeg at jeg fra nå av kommer til å være en av disse avskyelige menneskene. Hevnen er søt. Hold avstand!
Krig
Lørdag morgen klokken 10.00 stod ca. tjueseks “røde og hvite” jenter klare til åtte timers innsats. Panikken over lengden på denne treningsøkten hadde bredt seg, og de fleste hadde derfor pakket med seg pastasalater, muffins, “energybars” og bananer til den store gullmedaljen. For å si det sånn; hadde det brutt ut krig i Oslo akkurat denne dagen ville i det minste en liten del av Oslo Roller Derby klubb overlevd i noen dager. Ikke bare fordi de hadde horver med energirik mat og befant seg hele fire etasjer under bakken, men også fordi denne “F21 hallen” ikke er så lett å finne.
Noen krig ble det ikke denne helgen, men litt knuffing ble det. Og noen fall. Men i roller derby smiler man visst bare om man faller. Selv falt jeg i grunnen lite, noe som egentlig tyder på en litt laber innsats. Men! Jeg var litt vel ivrig på ”rockstar” fallet og kjenner det godt i magen i dag. Eventuelt kan det være fra all latteren jeg har gitt fra meg, både på grunn av pur glede og ”fjortishumor” som lett oppstår når man for første gang skal lære seg både å føle og slå til folk med rumpa. Eller får demonstrert en ”cockblock” av jenter som går under navn som ”Die Die Love”.
Hva lærte vi egentlig?
I løpet av helgen fikk vi blant annet prøvd oss på ”twentyfive on five” rundt banen, samt lært en del ”hits” og ”assists”. Min aller største utfordring var vel å gå på skøyter baklengs (jeg bør vel kanskje først mestre framover). Etter litt ”sokkederby” gikk det opp for mange av oss akkurat hvor slitsomt (men gøy!) en jam kan være, og ikke minst hvor mye arbeid det innebærer å være en blocker.
Selv om det er usedvanlig gøy å ha på seg skøyter, så var det også fint med litt pauser innimellom. Gjennom helgen fikk vi lært oss litt spilleregler, hvordan vi behandler skøyter, skifter hjul, sjekker kulelager og til og med litt spillstrategi. På søndag virket trenerne lettere forvirret over at vi så til å forstå spillereglene og strategiene vi ble forklart. Jeg håper de forstår at det ikke er fordi vi alle er lyn intelligente, men fordi de forklarer det veldig bra.
No more fresh meat, just dead meat.
Som en felles freshmeat skrev så fint på lørdagskveld; ”No more fresh meat… just dead meat”. Og på en søndags kveld verker kroppen desto mer, i muskler som fram til nå har prestert å holde seg inkognito. Men hodet, -det jobber på høygir og klarer på ingen måte å fokusere på andre ting enn roller derby triks og begrep. Heldigvis har alle de flotte trenerne vært gjennom akkurat det samme, og mater oss derfor med youtube linker sånn at vi kan mate et gira derby-hode.
Tusen takk for en kjemperullehelg!
Tekst: Anne
Legg igjen en kommentar