Jeg har vokst opp i et hjem hvor ingen hevet et øyenbryn om man heller ville ligge på sofaen og stappe trynet med godteri og pommes frites enn å være ute å spille fotball i finværet. Fysisk aktivitet har rett og slett ikke vært noe tema for hverken meg eller broren min. Vi syns det var kulere å spille tv spill enn å være på fotballtrening og kroppen min bærer så veldig preg av det den dag i dag.

Jeg lider overhode ikke av ekstrem fedme eller er overvektig av noe slag, BMI`en min er innenfor normalgrensene og jeg priser meg lykkelig over det, men jeg er heller ingen sylslank modell som har fått fordelt fettet der det ser best ut.

På bakgrunn av dette har jeg derfor hatt endel bekymringer tilknyttet valget av klær i derby. Det er ikke til å legge under en stol at det er mye strømpebukser og hotpants som er like store som trusene jeg bruker til vanlig, og med hofter og rumpe som er litt større enn gjennomsnittet har jeg ikke akkurat priset meg lykkelig over at dette er moten i derby.

Jeg gruet meg veldig til jeg skulle kle meg for trening første gang. Etter mye prøving av shortser og strømpebukser falt valget på en treningstights og en helt vanlig t-skjorte, ikkeno glitter og glamour for å si det sånn. Dessuten ville jeg ikke ramle rundt med rompa i været i nettingstrømper og trange glitter shortser som gjør folk enda mer oppmerksomme på endepartiet mitt som jeg så sårt prøver å skjule.

Heldigvis fant jeg fort ut at det er lov til å ikke like å gå sånn, selv om jeg er en Roller derby-jente. Det er lov å være seg selv, og jeg trenger ikke gå rundt å se ut som en surra svinestek for å spille derby.